Anmedelse av SkyDive i JazzNytt:

Siden den kritikerroste «Radio Yonder» kom i 2009 har Mats Eilertsen utvidet kvartetten sin med pianist Alexi Tuomarila, kollega med kvintettens andre finne, Olavi Louhivuori i Tomasz Stanko Quintet. Og med en slik bandklang trekker Mats Eilertsen linjene tilbake til Nordens første jazz-storhetstid, med Jan Garbarek, Bobo Stensson og Palle Danielsson i spissen.

Det er nemlig noe tidløst over komposisjonene, soundet og samspillet på «Skydive». Det beste ordet jeg finner er rett og slett lekkert. Nesten så lekkert at det svir i øynene av all stråleglansen fra de fem glødende musikerne. Nesten så lekkert at det til tider låter i overkant blankpolert og velklingende. Gitarist Thomas Dahl er for eksempel ikke den mest slående solisten her, men viser igjen frem sin utrolige sans for fargeleggende bakgrunnsvirksomhet i toppklasse.
Supervakkert.

Tore Brunborgs klokkeklare klang og suverene linjespill kan høres både med og uten whammy-effekt. Tuomarila gir de mollstemte komposisjonene et kjølig preg, men det føles som om miksmester Jan-Erik Kongshaug har vært litt for ivrig med kompressoren her, slik at pianoet dominerer lydbildet i litt for stor grad og ikke låter så dynamisk som det kunne gjort.

Trommeslager Louhivuori må også berømmes for sitt sterke nærvær og utmerket timede innfall. Og når sistemann ikke bare er en bassist som har sørget for et enormt antall «golden moments» på andres plater opp igjennom (hans innsats på Kornstad Trios «Arched Shape» fra 2001 er konservatorielektyre for enhver bassist), men som også her overbeviser som låtskriver, sier det seg selv at vi har med et nordisk jazzlag i verdensklasse å gjøre. Jeg tipper festivalsommeren bød på uttallige ekstranumre.
Svein Magnus Furu