En gammel, men nødvendig kamp på instrumental- og alternativmusikkens vegne.

Hvorfor er det slik at instrumentalmusikk ikke kan spilles i radioen, i fullt dagslys?

Vil det automatisk forårsake lyttemytteri?

 

I tillegg til å fortsette med å forsøke å lage så god musikk som mulig har jeg nå begynt å titulere meg selv bassist/songwriter.

Jeg er bassist og jeg skriver og spiller sanger. Noen improviserer jeg og lager i øyeblikket, alene eller sammen med andre.

Andre skriver vi på forhånd og øver inn og jobber fram i fellesskap. De har bare ingen vokal som det mest fremtredende elementet.

Jeg har selvsagt ingenting i mot singer/songwriters eller andre som synger og lager musikk. Vokalister får ha meg unnskyldt.

Jeg er ikke ute etter dere. (heller ikke de som synger og samtidig er dritbra på bass, Steinar. Du er kanonbra og jeg digger Stillhouse!)

Ei heller er dette et forsøk på å fremme et kulturelitistisk nedlatende syn på ‘folk-flest’ sin musikksmak ( bær over med meg for bruken av

ordet ‘folk’). Tvert imot, det er på vegne av alle oss lyttere.

Hvorfor er det knapt noe instrumentalmusikk å få høre i etermediene?

 

Jeg tror alvorlig talt de fleste lyttere liker og ville satt pris på et mere mangfoldig musikkutvalg enn det de blir utsatt for om de bare fikk

mulighet til å bli utsatt for det! De fleste vet godt hva de liker, men med mang slags musikk er det slik at de fleste ikke vet at de liker den

(eller ikke liker den) før de faktisk får mulighet til å høre den!

 

Instrumentalmusikk er så godt som fraværende i eteren, og dukker aldri opp på TV (kun nyttårskonserten og Ut i Naturen)

Til og med i pop-musikken beskjæres nå for tiden introene (partiet før første vers) enten helt eller med prat fra programlederen fram til

vokalen kommer inn, for å få bort ‘dødtid’.

Langt de færreste leter rundt og søker etter ukjent musikk og nye artister på nett/ i butikk eller leter vitebegjærlig i fanziner og alternative

musikkmagasiner. Og det er greit. Veldig mange setter nok pris på musikken som er valgt ut for dem og de har funnet sine kanaler der de

trofast tuner seg inn, hjemme på kjøkkenet eller i bilen.

Radiokanalene og TV har et ansvar for å presentere og videreformidle det faktiske mangfoldet som eksisterer der

ute, basert på sin kunnskap og sin posisjon som formidlere av opplysning. Det finnes så utrolig mye musikk der ute, som har livets rett

selv om den ikke finnes på VG-lista eller på noen av spillelistene til Nrk.

Tenk om bare lytterne kunne bli utsatt for en større del av dette havet, ikke nødvendigvis sjangermessig ferdig sortert -på “Jazzklubben”

sent natt til mandag, på “kort-om-klassisk” med så-korte-som-mulige-ufarlige-klassiske-snutter eller hos Harald Are Lund ( som jo er

en fantastisk formidler av mangfoldighet!) -men spredt utover hele sendeflaten. Når du minst venter det.

Jeg snakker selvfølgelig ikke nødvendigvis om at det er min musikk som skal presenteres eller generelt sær og spesiell musikk.

(Men gjerne det!) Det holder for meg med et mye, mye bredere spekter av musikk;

musikk uten vokal generelt er en begynnelse, musikk med vokal, men med fokus på andre måter for formidling en dristig men nødvendig

fortsettelse. (Men aller helst bare vokal som synger om noe annet enn baby, baby, maybe, maybe)

 

Ved å innføre en slik plutselig musikalsk mangfoldighet i eteren ett års tid tror jeg veldig mange ville blitt positivt overrasket over å ha fått

oppdage så mye flott musikk som de tidligere overhodet ikke visste eksisterte.

Og det er jo en god begynnelse med uante og positive ringvirkninger!